Petter Dass

Familien til Petter kom opprinnelig fra Skottland og het Dundas, men da de flyttet til Norge byttet de navn til Dass. Han ble født i 1646 og var en norsk teolog og dikter. Han gikk på Bergen kattedralskole, og senere ble han huslærer hos presten i Vefsen. Forloveden til Petter, Margrete, ble gravid før de hadde ingått ekteskap, dettte førte til at de fikk bot av kongen. Etter ekteskapet fikk de flere barn, og Petter kjøpte en storgården Strand. Han ble sogneprest i Astahaug fra 1689 til han døde. I tilggeg til prest var han også fikskehandler.
Det sies at han ikke hadde noen skygge, for den tok djevelen da han var ferdig på presteskolen.Han er kjent for å skrive leilighetsviser, salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.
Noen kjente salmer av Petter Dass:
- Den nordske Dale-Viise. 1683
- En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700
- Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739
- Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739
- Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763
- Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711
- I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)
- D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyeligeMelodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)
- Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723
- Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig
- En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning

NDLA

Oppgave 1
Middelaldersamfunnet
1. Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
- Religion har en sentral plass i middelalderen, kristendommen sprer seg, paven og den katolske kirken knytter sammen hele Europa.
2. Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
- Det viktigste kjennetegnet på rikdom er å eie jord, jordeierne var få og mektige.
3. Hvilke stender har mest makt?
- Prestene er strendene som har mest makt.
4. Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
- Det var vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet fordi man ble født inn i en strede.
5. I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
- To tredjedeler av det norske samfunnet stryker med under svartedauden, og det tar flere hundre år før folketallet blir det samme.
1. I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.
- Etter svartedauden starter en ny utvikling i Italia, handelen blomstrer opp, og kjøpmennene kommer i kontakt med andre land og kulturer. Handelsborgerne i byene blir en viktig samfunnsgruppe, og jordeierne mister dermed noe av makta. Med økt handel får også pengeøkonomien etter hvert større plass.

Oppgave 2
Jostedalsrypa
• Hvem var hun? – Hun var en liten jente.
• Hvordan fikk hun navnet sitt? - Hun fikk navnet fordi moren hennes la henne i en seng med fjær.
• Hva er den historiske bakgrunnen for sagnet? – svartedauden er den historiske bakgrunnen.

Oppgave 3
Hvem er hvem?
• En av dem er en verdenberømt engelsk renessanse-forfatter, kjent for både dramaene og sonettene sine. Ett av dramaene hans ble for noen år filmatisert med Leonardo di Caprio og Claire Danes i hovedrollene. Bilde 2 – Shakespeare.

• En av dem er en tysk eks-munk og teolog med sterke meninger om avlatshandel og klare synspunkter på hva som er veien til frelse. Bilde 3 – Martin Luther.
• En av dem er både vitenskapsmann og kunstner, en mann med så mange talenter og kunnskaper at han har vært omtalt som et universalgeni. Han har malt et verdenskjent portrett av en kvinne som het La Gioconda. Bildet er kjent under et annet navn og henger i museet Louvre i Paris. Bilde 1 – Leonardo da Vinci.

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Renessanse er noe nyskapende, perioden renessanse var en gjenfødelse, en gjenfødelse av mønstre og idealer. Menneskets plassering og verdi i tilværelsen var en forandring, i middelalderen var det gud som var sentrum, men da renessansen begynte, kom mennesket i sentrum. Mennesker ga ting og hendelser verdier, og måten og tenke på og idealet stammer fra antikken. Det er derfor denne perioden kalles renessansen. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, for kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunsten ble sett på som skapende.

2. Boktrykkerkunsten fikk stor betydning for nå fikk alle tilganger til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål, den gjorde det også mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid.

3. Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Protestantene reagerte på pavekirkens overdådige rikdom og bildeutsmykking av kirkene. Det gamle testamentets forbud mot å framstille Gud i menneskeskikkelse ble hentet frem igjen av lutherske puritanere.
Martin Luther representerte den nye måten å tenke på, han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.

4. - Miguel de Cervantes er mest kjent for romanen Don Quijote.
- Giovanni Boccaccio er mest kjent for Dekameronen, som blir regnet som en forløper for moderne novelle.
- William Shakespeare er kjent for sine dramaer som Hamlet og Romeo og Julie.
- Michel de Montaigne er kjent som essayets grunnlegger.

Gisle Surssons saga

Gisle Surssons saga er ein typisk Saga, det er fordi strid og konflikt var hovudmotivet. Det var helie tida nokon som var ute etter å drepe nokon. Det handlar også mye om familie og det blir heile tida nemnt noe som har med ein stamtavle å gjære. Språket i filmen var veldig enkelt, som også kjenneteiknar ein saga, det var enkle setningar heile vegen. Det er også kronologisk rekkefølgje, man hopper aldri tilbake i tid.

For meg er ikkje Gisle ein helt, han skal virke som det, men etter at han gav bort kappa si for å redde seg sjølv visar han at han ikkje er det. Ein helt skal redde andre ikkje gjere at for at dei blir drepen. Det var Torgrim som er Vesteins drapsmann.

Eg vil beskrive kvinnene i sagaen som slik dei ikkje skal være i ein saga. I ein saga skal ikkje kvinnene være så mye i fokus, det er mest mennene det skal handle om. Men sjølv om kvinnene ikkje skal syntes mykje så gjer dei det fordi dei er gift med mennene, og kjærleiken var ofte ein årsak til konfliktar.
Denne filmen var veldig annleis enn dei eg er vant til å sjå, for å forstå denne filmen må man gode bakgrunnskunnskapar. Det er ingen fortelje i denne filmen, alt bare skjer og du må fjølge med for å forstå kva som skjer. Eg syns filmen var ganske spesiell, men det kan også ha noe med at det er ein god stund sida den ble laget.

Tøm teksten

1. Forskjellen for unormalisert og normalisert tekst er at unormaliserte tekster er skrevet forskjellige fra gang til gang fordi de ikke hadde noe grammatisk oppslagsverk, mens normaliserte tekster er de som er skrevet etter det kom oppslagsverk og er skrevet grammatisk riktig.
2. runealfabetet: skrev med kniv og tretavler
latinske alfabetet: Fjærpenn og pergament (ark av tynt, preparert skinn.
3. Pergament er et ark av tynt og preparert skinn som de brukte til å skrive det latinske alfabetet på.
4. Man kunne lære å lese og skrive ved kongens hoff ved domkirkene, der det fantes katedralskoler fra 1200-taller over klostrene, det var der det var mulig å lære seg lese- og skrivekunsten i middelalderen.
5. Det var behov for lesere og skrivere i middelalderen fordi det var mange som måtte ha hjelp til slike oppgaver. Det var stort sett den sosiale og kulturelle elite som stod bak det meste av det som ble skrevet, det måtte dessuten være en leser som måtte lese høyt for mottakeren.
6. Eksepler på språklig lån fra det norrøne til engelsk: law. husband, fellow, die, ill og cast.
7. Det som er karakteristisk for navn som slutter på – stad er tradisjon til vikingene med å lage stedsnavn til de områdene hvor de slo seg ned.
8. Et nordisk personnavn kan være Eiríkr og Eysteinn. Slik navn kan være helt fra middelalderen.
9. Årsakene til at det finnes så mange nordiske nav n i England og Skottland er et eksempel på at nordmenn har satt varige språklige spor etter seg.
10. Grunnen til at det kom så mange norrøne språk inn i det engelske språket, er fordi nordmenn reiste rundt i Europa.

Verdenssensasjon på Re

Snorre Sturlason har skrevet om slaget på Re, han har skrevet en forklaring på hvor det foregikk og han hadde forklaringer på hvordan det så ut der slaget var. Arkeologene tok tekstene hans på alvor, og fant ut av hvor områdene han forklarte var. Og til slutt har de nå funnet dem! Arkeologene har brukte tekster fra Heimskringla for å finne de arkeologiske funnene.

Jeg mener at prosjektet og funnet styrker Snorres tekster som historisk kilde, for tidligere har man ikke hatt noe bevis på at det han skrev var sant. Man har egentlig aldri funnet ut om det har vært fortellinger eller historiske kilder, men nå har man et bevis, som tar oss et skritt nærmere fasitsvaret på om det han skriver om er sant eller ikke.

Snorre Sturlason (1179-1241).

Snorre ble født Hvamm på Island, han ble oppdratt av sine fosterforeldre. Snorre gikk i lærdom hos fosterfaren sin Jón Loftsson som da var den fremste høvdingen. De bodde på gården Odde som da et sentrum for kultur på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og fikk opplæring i Latin, teologi, geografi og islandske lover.
Ved giftemål kom han til Borg, Egill Skallagrimssons gård, han flyttet senere til Reykholt hvor han bodde siden. Han ble en av Islands rikeste menn, da han i 1224 inngikk formuesfellesskap med en rik arving, enken Hallveig Ormsdotter.
Snorre var en sta mann som gjorde det han selv ville, han var en lærd fyr. Han hadde mye penger og makt. Han skrev Heimskringla, som er en samling av kongesagaer – en av historiebøkene handler om norske konger. Han skrev også den yngre Edda, en lærebok eller håndbok i diktekunst. Egills saga, det er en saga om Egill Skallagrimsson.
I 1230 – årene kom Snorre i strid med sine yngre slektninger, og han ble kalt til Norge av kong Håkon Håkonsson. På tross av kongens forbud dro han tilbake til Island, hvor hans uvenn Gissur Torvaldsson fikk i oppdrag å av Håkon å bringe han tilbake eller drepe han. Snorre ble drept på sin egen går natten til 23. september 1241.
Snorre var både forfatter og historiker, det er fordi det ikke er bevist om det han skrev var sant eller ikke. Hvis det var sant er han historiker, hvis ikke er han forfatter. Snorre mente at Tønsberg ble grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Tønsberg er Norges eldste by hvis dette er korrekt, og mange har tiltro til Snorres tidfestning fordi man ikke har så mange alternative kilder.

Tale analyse

Talen ble skrevet til bryllupet til kronprins Haakon og Mette-Marit 25.08.01. Talen er publisert ”Stavangeravisen”. Den ble skrevet av Haakon, og ble direktesendt på tv og publisert i de fleste aviser i landet. Teksten appellerer til gjestene i bryllupet, blant annet familien til Mette-Marit, kongefamilien og stortingspresidenten.
Talen er for å utrykke hans takknemmelighet for støtten han har fått av sin egen familie og hans hustrus familie. I talen forteller han også om sin sterke kjærlighet til Mette- Marit, og om hva hun gjør med han.
Haakon er veldig dyp i talen, han snakker veldig personlig, og på en litt barnslig måte i begynnelsen. Haakon er som sagt kronprins, og det styrker tillitten til publikum å vite at han har en så høy rolle i landet vårt.
Strategien til forfatteren av denne teksten har vært å fange publikum på en følelsesladd måte, han skriver veldig personlige om egne følelser og erfaringer. Denne strategien har en positiv effekt på lytterne, for man føler seg truffet av talen. Taleren nevner mange navn, og de som blir nevnt føler seg spesielt truffet.

Haakon argumenterer med kjærligheten på en måte, han er veldig åpen og følsom. Jeg tror mange får et nytt inntrykk av han i denne talen. Han gjentar seg selv med ”jeg har aldri, jeg har aldri..”, på denne måten argumenterer han med at han blir en annen person, en svak person i forhold til rollen han har. Selv om han er kronprins virker han mer som en vanlig person når han er sammen med Mette – Marit. Hovedargumentet er hans egne erfaringer med kjærligheten og han spiller mye på lytternes følelser.
Haakons virkemidler er at han spiller veldig mye på følelser, han får seg selv til å virke svak på en sterk måte. Det går ikke helt an å forklare, men han er kronprins, han har en stor rolle i landet, men han er veldig følsom når det gjelder kona si, han forklarer følelsene sine til henne på en seriøs, men samtidig humoristisk måte. På denne måten får han ed seg lytterne på en positiv måte, og man får lyst til å vite mer.
Virkemidlene til Haakon er følelsene, men om man misforstår hva han mener. Og om man gjør det kan man tro at han er frek mot Mette – Marit, men jeg tror alle som var i bryllupet skjønte ironien, for i denne talen var den veldig åpenlys og lett å forstå. ”Mette-Marit, du er følsom, lett å begeistre, detaljorientert, litt tiltaksløs, brennende engasjert, temperamentsfull, modig, uutgrunnelig, kan være defensiv – eller rakrygget, du har god humor og et varmt, stort hjerte” dette avsnittet er positivt ment, samtidig ironisk på noen steder, så om man misforstår kan noe av det rett og slett virke litt frekt.


I talen sin klarte Haakon å få fram alle budskapene sine, han var åpen hele veien og hadde med seg lytterne. Talen var ikke for lang og det var veldig personlig. En slik tale bør framføres minst mulig med manus, helst helt uten. Talen er veldig følsom og for å få den til å virke troverdig må han ha øyekontakt med dem han snakker til, i denne talen særlig Mette – Marit.
Budskapet ble formidlet bra gjennom denne teksten, han ikke vist sin kjærlighet til Mette – Marit på en måte som alle skjønte. Han spilte på følelser og denne strategien var virkingsfull.

Denne talen spilte veldig på følelser, altså det var en pathos.

Gó£ir gestir (Kjære gjester)

Filmen handler om det å passe inn. Katrin bor på en øy hvor alle vet alt om alle, og da passer det ikke å være annerledes. Hun er redd for at folk er fordomsfulle, og ikke skal like henne hvis de finner ut om hemmeligheten hennes.

Det islandske språket er gammeldags, men det minner samtidig mye om norsk. De har mange av de samme ordene, men jeg klarte ikke å forstå hele setninger.

Mandag 3. mai i det Herrens år 2010

Fortellinger sier noe om hva som er rett og galt, og viser hva som er gode og dårlige verdier og handlinger. En novelle er en kort fortelling med få personer. En novelle handler ofte om en nyhet, noe overraskende og dramatisk. En roman er en lengre fortelling, hvor skildringene er grundigere og historiene er fyldigere. Sagaer er fortellinger som ble skrevet på Island på 1200-tallet, men temaet i historiene baserer seg på hendelser fra 800- tallet. Sagaer er stolthetsfortellinger og handler mye og ære og makt. Myter er fortellinger om hvordan man kan forstå verden og tilværelsen, spesielt ved mytologi. Mytologi handler om guder og helter.Ved episk diktning har oppbygningen mye å si. Alt som er med preger resultatet, alstå synsvinkelen, tidsrekkefølgen, fortellermåten og språk

Skämt

Det var en gång svensken, dansken och den norska som arbetade på taket av den 20 meter höga byggnaden. Efter några timmar de tog lunch.
Svenska: - Ick, hustrun har gett mig osten i dag också, om jag gör ost på morgonen jag hoppar ner från taket.
Dane: - Usch, hustrun har gett mig något annat i dag också, om jag får det i morgon, hoppar jag också.
norska: - Usch, hustrun har gett mig skinka i dag också, om jag behöver det i morgon jag också kommer att hoppa.
Nästa dag hoppade den norska ost och ner. Dane hade leverpastej och hoppade ner från taket. Svensken hade skinka och hoppa.

Nyheten var tre kvinnor intervjuades.
svenska hustru: - yy, om han hade sagt från och med då jag aldrig skulle ha gett honom mer ost.
Danska hustru: - yy, om han hade sagt från och med då jag aldrig skulle ha gett honom något annat.
Norskens hustru: - Titta inte på mig, gör han sin egen lunch.

Mengele zoo er en roman av skrevet Gert Nygårdshaug. Boken handler om fattiggutten Miño som bor i en liten landsby i Latin Amerikas Regnskoger. Faren til Miño jobber med sommerfugler og Miño elsker å hjelpe han med å fange dem.

Miño elsker lyder og lukter som er i jungelen, og han er en god gutt. Men en dag rammer en katastrofe lansbyen hans og Miño vandrer ut i verden på egenhånd.

Miljøet i fortellingen er jungelen, hvor det er et veldig tropisk klima. Man får vite mye om lukter og lyder, for Miño er veldig interester i det.

fortellingen er fortalt på forskjellige måter, noen ganger virker det som om fortelleren fra sitt synspunkt fra utsiden, mens andre ganger virker det som om han er inne i hodet på Miño og forteller om følelser og lukter.

Tenke sjæl

Lættis !

Det morsomste jeg vet er når andre driter seg ut, når folk faller eller gjør andre rare ting som ser eller høres dumt ut. Det er egentlig ganske slemt å le av andre, men jeg kan ikke noe for det, det er slik humoren min er. Jeg har en ganske "tørr" humor mener mange fordi jeg ler av nesten alt, men for meg er det bedre å le av ting som ikke alle synse er morsomt enn bare å gå rundt å være sur hele dagen.


Humor er å oppfatte noe som er morsomt. Alle har sin egen humor, det er derfor man ikke alltid ler av de samme tingene. Humor er en følelse av lykke, man blir glad og begynner å le.