Knut Hamsun

Knud Pedersen - senere kalt Knut Hamsun ble født den 4. august 1859 og regnes i dag som en av Norges store forfattere. Han stod for opphavet til den moderne roman og ble i 1920 tildelt Nobels litteratur pris. Hamsun har skrevet flere enn 20 romaner, noveller, en diktsamling, noen skuespill m.m. Forfatterskapet strekker seg over så mye som 70 år og variasjonene er store med hensyn til tema, ståsted og miljø.

Gjennombruddsromanen Sult gav han ut i 1890, og det ble sagt at med denne innvarslet Hamsun det 20. århundre. Romanen, som er delvis selvbiografisk, beskriver en ung forfatters utvikling i et fysisk og mentalt grenseland.

Ideologisk beveg Hamsun seg fra anarkistiske sympatier til et utpreget konservativt ståsted. Han gjorde gjerne narr av den moderne samfunnsutviklingen og ville tilbake til patriarkalske tilstander.

I tillegg har Hamsun skrevet romaner som Pan, Victoria, Den gaadefulle, Sværmere med flere. Sværmere er også i dag gjort om til film hvor Telegrafisten tar utgangspunkt i Hamsuns Sværmere.

Fordypningsemne

Tema: Kreft
Jeg har tenkt til å lese tre forskjellige romaner, en som rett og slett handler om kreft, en hvor foreldrene til et barn med kreft forteller om det og en hvor en som har kreft forteller om hvordan det er.
da blir det seende ut sånn her:
fra avstand - nærmere - nærmest

OPPLYSNINGSTIDA ++

1) Perioden opplysningstiden har fått navnet sitt fordi de under denne perioden var opptatt av fornuft og å tilegne seg kunnskaper. Det ble også lagt stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.

2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
Hovedtrekkene i opplysningstiden var at det først og fremst var en periode med fremgang og frigjøring, filosofer og forfattere utformet de prinsippene som dannet grunnlaget for moderne demokrati, nemlig menneskerettighetsprinsippene. I tilegg kjennetegnes opplysningstiden med:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.


3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag? Begrunn!
- jeg vil si at tankene fra opplysningstida fortsatt gjelder, spesielt når det kommer til religion. Folkene begynte å stole mer på forskningen, det man hadde et konkret svar på. Det er det i dag også, det er selvfølgelig noen som fortsatt har en sterk tro, men flere og flere velger å tro på det som kan bevises. Færre mener vi er skapt av gud, at vi heller stammer fra apene. Og det kan jo bevises!


- Ludvig Holberg er en dansk-norsk felleslitteraturens mest mangfoldige forfatter. Han skrev mye forskjellig. Han produserte mye blant annet 18 tykke bind, han er mest kjent for komediene, romanen Niels Klims underjordiske reise, og den essayistiske litteraturen. Vokste opp i Bergen og i 1702 dro han til København for å studere, og senere fikk han en yrkeskarriere som professor og lærer ved universitet, blant annet i teologi, retorikk, historie og geografi. Tekstene hans er preget av opplysningstiden tanker om at samfunn og mennesker kan forbedres ved hjelp av fornuft og kunnskap. Han var en lærd mann. Og hadde mye kjennskap til den internasjonale samfunnskulturen gjennom flere studiereiser til Frankrike, Italia og England. Etter hvert ble komediene hans satt opp til teaterstykker. I komediene hans brukte Holberg humor for å påpeke uheldige og kritikkverdige egenskaper ved mennesker og samfunn. Han fikk dermed et stort publikum. Jeppe på Berget og Rasmus Montanus er de to mest kjente verkene hans.

Petter Dass

Familien til Petter kom opprinnelig fra Skottland og het Dundas, men da de flyttet til Norge byttet de navn til Dass. Han ble født i 1646 og var en norsk teolog og dikter. Han gikk på Bergen kattedralskole, og senere ble han huslærer hos presten i Vefsen. Forloveden til Petter, Margrete, ble gravid før de hadde ingått ekteskap, dettte førte til at de fikk bot av kongen. Etter ekteskapet fikk de flere barn, og Petter kjøpte en storgården Strand. Han ble sogneprest i Astahaug fra 1689 til han døde. I tilggeg til prest var han også fikskehandler.
Det sies at han ikke hadde noen skygge, for den tok djevelen da han var ferdig på presteskolen.Han er kjent for å skrive leilighetsviser, salmer og forklaringer til katekisme og bibelhistorie på vers.
Noen kjente salmer av Petter Dass:
- Den nordske Dale-Viise. 1683
- En sørgelig klage-viise over Bergens by (leilighetsvers). 1700
- Nordlands Trompet. påbegynt i 1670-årene, utgitt København, 1739
- Nordlands beskrivelse, som er Helgelands, Saltens, Lofodens, Vesteraalens, Senniens og Tromsens fogderier.. Bergen, 1739
- Beskrivelse over Nordlands Amt i Tronhiems Stift. København, 1763
- Aandelig Tidsfordriv eller Bibelske Viisebog . 1711
- I Jesu Navn! Epistler og Evangelier Sangviis forfattet.. København, 1723 (Evangeliesange)
- D. Morten Luthers Lille Catechismus, forfattet i beqvemme Sange under føyeligeMelodier. Kbh, 1714 / Bergen, 1722 (Katechismus-Sange)
- Trende Bibelske Bøger, nemlig Ruth, Esther og Judith. København, 1723
- Første Plaster Mel.: Herre Gud benaade mig af din godhed forbarm dig
- En trebinds utgave fra 1980 omfatter foruten disse tekstene også annen leilighetsdiktning

NDLA

Oppgave 1
Middelaldersamfunnet
1. Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
- Religion har en sentral plass i middelalderen, kristendommen sprer seg, paven og den katolske kirken knytter sammen hele Europa.
2. Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
- Det viktigste kjennetegnet på rikdom er å eie jord, jordeierne var få og mektige.
3. Hvilke stender har mest makt?
- Prestene er strendene som har mest makt.
4. Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
- Det var vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet fordi man ble født inn i en strede.
5. I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
- To tredjedeler av det norske samfunnet stryker med under svartedauden, og det tar flere hundre år før folketallet blir det samme.
1. I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.
- Etter svartedauden starter en ny utvikling i Italia, handelen blomstrer opp, og kjøpmennene kommer i kontakt med andre land og kulturer. Handelsborgerne i byene blir en viktig samfunnsgruppe, og jordeierne mister dermed noe av makta. Med økt handel får også pengeøkonomien etter hvert større plass.

Oppgave 2
Jostedalsrypa
• Hvem var hun? – Hun var en liten jente.
• Hvordan fikk hun navnet sitt? - Hun fikk navnet fordi moren hennes la henne i en seng med fjær.
• Hva er den historiske bakgrunnen for sagnet? – svartedauden er den historiske bakgrunnen.

Oppgave 3
Hvem er hvem?
• En av dem er en verdenberømt engelsk renessanse-forfatter, kjent for både dramaene og sonettene sine. Ett av dramaene hans ble for noen år filmatisert med Leonardo di Caprio og Claire Danes i hovedrollene. Bilde 2 – Shakespeare.

• En av dem er en tysk eks-munk og teolog med sterke meninger om avlatshandel og klare synspunkter på hva som er veien til frelse. Bilde 3 – Martin Luther.
• En av dem er både vitenskapsmann og kunstner, en mann med så mange talenter og kunnskaper at han har vært omtalt som et universalgeni. Han har malt et verdenskjent portrett av en kvinne som het La Gioconda. Bildet er kjent under et annet navn og henger i museet Louvre i Paris. Bilde 1 – Leonardo da Vinci.

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Renessanse er noe nyskapende, perioden renessanse var en gjenfødelse, en gjenfødelse av mønstre og idealer. Menneskets plassering og verdi i tilværelsen var en forandring, i middelalderen var det gud som var sentrum, men da renessansen begynte, kom mennesket i sentrum. Mennesker ga ting og hendelser verdier, og måten og tenke på og idealet stammer fra antikken. Det er derfor denne perioden kalles renessansen. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, for kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunsten ble sett på som skapende.

2. Boktrykkerkunsten fikk stor betydning for nå fikk alle tilganger til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål, den gjorde det også mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid.

3. Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Protestantene reagerte på pavekirkens overdådige rikdom og bildeutsmykking av kirkene. Det gamle testamentets forbud mot å framstille Gud i menneskeskikkelse ble hentet frem igjen av lutherske puritanere.
Martin Luther representerte den nye måten å tenke på, han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.

4. - Miguel de Cervantes er mest kjent for romanen Don Quijote.
- Giovanni Boccaccio er mest kjent for Dekameronen, som blir regnet som en forløper for moderne novelle.
- William Shakespeare er kjent for sine dramaer som Hamlet og Romeo og Julie.
- Michel de Montaigne er kjent som essayets grunnlegger.

Gisle Surssons saga

Gisle Surssons saga er ein typisk Saga, det er fordi strid og konflikt var hovudmotivet. Det var helie tida nokon som var ute etter å drepe nokon. Det handlar også mye om familie og det blir heile tida nemnt noe som har med ein stamtavle å gjære. Språket i filmen var veldig enkelt, som også kjenneteiknar ein saga, det var enkle setningar heile vegen. Det er også kronologisk rekkefølgje, man hopper aldri tilbake i tid.

For meg er ikkje Gisle ein helt, han skal virke som det, men etter at han gav bort kappa si for å redde seg sjølv visar han at han ikkje er det. Ein helt skal redde andre ikkje gjere at for at dei blir drepen. Det var Torgrim som er Vesteins drapsmann.

Eg vil beskrive kvinnene i sagaen som slik dei ikkje skal være i ein saga. I ein saga skal ikkje kvinnene være så mye i fokus, det er mest mennene det skal handle om. Men sjølv om kvinnene ikkje skal syntes mykje så gjer dei det fordi dei er gift med mennene, og kjærleiken var ofte ein årsak til konfliktar.
Denne filmen var veldig annleis enn dei eg er vant til å sjå, for å forstå denne filmen må man gode bakgrunnskunnskapar. Det er ingen fortelje i denne filmen, alt bare skjer og du må fjølge med for å forstå kva som skjer. Eg syns filmen var ganske spesiell, men det kan også ha noe med at det er ein god stund sida den ble laget.