Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Renessanse er noe nyskapende, perioden renessanse var en gjenfødelse, en gjenfødelse av mønstre og idealer. Menneskets plassering og verdi i tilværelsen var en forandring, i middelalderen var det gud som var sentrum, men da renessansen begynte, kom mennesket i sentrum. Mennesker ga ting og hendelser verdier, og måten og tenke på og idealet stammer fra antikken. Det er derfor denne perioden kalles renessansen. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, for kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunsten ble sett på som skapende.

2. Boktrykkerkunsten fikk stor betydning for nå fikk alle tilganger til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål, den gjorde det også mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid.

3. Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Protestantene reagerte på pavekirkens overdådige rikdom og bildeutsmykking av kirkene. Det gamle testamentets forbud mot å framstille Gud i menneskeskikkelse ble hentet frem igjen av lutherske puritanere.
Martin Luther representerte den nye måten å tenke på, han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.

4. - Miguel de Cervantes er mest kjent for romanen Don Quijote.
- Giovanni Boccaccio er mest kjent for Dekameronen, som blir regnet som en forløper for moderne novelle.
- William Shakespeare er kjent for sine dramaer som Hamlet og Romeo og Julie.
- Michel de Montaigne er kjent som essayets grunnlegger.