tirsdag 26. oktober 2010

NDLA

Oppgave 1
Middelaldersamfunnet
1. Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
- Religion har en sentral plass i middelalderen, kristendommen sprer seg, paven og den katolske kirken knytter sammen hele Europa.
2. Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
- Det viktigste kjennetegnet på rikdom er å eie jord, jordeierne var få og mektige.
3. Hvilke stender har mest makt?
- Prestene er strendene som har mest makt.
4. Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
- Det var vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet fordi man ble født inn i en strede.
5. I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?
- To tredjedeler av det norske samfunnet stryker med under svartedauden, og det tar flere hundre år før folketallet blir det samme.
1. I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.
- Etter svartedauden starter en ny utvikling i Italia, handelen blomstrer opp, og kjøpmennene kommer i kontakt med andre land og kulturer. Handelsborgerne i byene blir en viktig samfunnsgruppe, og jordeierne mister dermed noe av makta. Med økt handel får også pengeøkonomien etter hvert større plass.

Oppgave 2
Jostedalsrypa
• Hvem var hun? – Hun var en liten jente.
• Hvordan fikk hun navnet sitt? - Hun fikk navnet fordi moren hennes la henne i en seng med fjær.
• Hva er den historiske bakgrunnen for sagnet? – svartedauden er den historiske bakgrunnen.

Oppgave 3
Hvem er hvem?
• En av dem er en verdenberømt engelsk renessanse-forfatter, kjent for både dramaene og sonettene sine. Ett av dramaene hans ble for noen år filmatisert med Leonardo di Caprio og Claire Danes i hovedrollene. Bilde 2 – Shakespeare.

• En av dem er en tysk eks-munk og teolog med sterke meninger om avlatshandel og klare synspunkter på hva som er veien til frelse. Bilde 3 – Martin Luther.
• En av dem er både vitenskapsmann og kunstner, en mann med så mange talenter og kunnskaper at han har vært omtalt som et universalgeni. Han har malt et verdenskjent portrett av en kvinne som het La Gioconda. Bildet er kjent under et annet navn og henger i museet Louvre i Paris. Bilde 1 – Leonardo da Vinci.

mandag 25. oktober 2010

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Renessanse er noe nyskapende, perioden renessanse var en gjenfødelse, en gjenfødelse av mønstre og idealer. Menneskets plassering og verdi i tilværelsen var en forandring, i middelalderen var det gud som var sentrum, men da renessansen begynte, kom mennesket i sentrum. Mennesker ga ting og hendelser verdier, og måten og tenke på og idealet stammer fra antikken. Det er derfor denne perioden kalles renessansen. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, for kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunsten ble sett på som skapende.

2. Boktrykkerkunsten fikk stor betydning for nå fikk alle tilganger til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål, den gjorde det også mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid.

3. Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Protestantene reagerte på pavekirkens overdådige rikdom og bildeutsmykking av kirkene. Det gamle testamentets forbud mot å framstille Gud i menneskeskikkelse ble hentet frem igjen av lutherske puritanere.
Martin Luther representerte den nye måten å tenke på, han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.

4. - Miguel de Cervantes er mest kjent for romanen Don Quijote.
- Giovanni Boccaccio er mest kjent for Dekameronen, som blir regnet som en forløper for moderne novelle.
- William Shakespeare er kjent for sine dramaer som Hamlet og Romeo og Julie.
- Michel de Montaigne er kjent som essayets grunnlegger.

fredag 15. oktober 2010

Gisle Surssons saga


Gisle Surssons saga er ein typisk Saga, det er fordi strid og konflikt var hovudmotivet. Det var helie tida nokon som var ute etter å drepe nokon. Det handlar også mye om familie og det blir heile tida nemnt noe som har med ein stamtavle å gjære. Språket i filmen var veldig enkelt, som også kjenneteiknar ein saga, det var enkle setningar heile vegen. Det er også kronologisk rekkefølgje, man hopper aldri tilbake i tid.

For meg er ikkje Gisle ein helt, han skal virke som det, men etter at han gav bort kappa si for å redde seg sjølv visar han at han ikkje er det. Ein helt skal redde andre ikkje gjere at for at dei blir drepen. Det var Torgrim som er Vesteins drapsmann.

Eg vil beskrive kvinnene i sagaen som slik dei ikkje skal være i ein saga. I ein saga skal ikkje kvinnene være så mye i fokus, det er mest mennene det skal handle om. Men sjølv om kvinnene ikkje skal syntes mykje så gjer dei det fordi dei er gift med mennene, og kjærleiken var ofte ein årsak til konfliktar.
Denne filmen var veldig annleis enn dei eg er vant til å sjå, for å forstå denne filmen må man gode bakgrunnskunnskapar. Det er ingen fortelje i denne filmen, alt bare skjer og du må fjølge med for å forstå kva som skjer. Eg syns filmen var ganske spesiell, men det kan også ha noe med at det er ein god stund sida den ble laget.

tirsdag 12. oktober 2010

Tøm teksten

1. Forskjellen for unormalisert og normalisert tekst er at unormaliserte tekster er skrevet forskjellige fra gang til gang fordi de ikke hadde noe grammatisk oppslagsverk, mens normaliserte tekster er de som er skrevet etter det kom oppslagsverk og er skrevet grammatisk riktig.
2. runealfabetet: skrev med kniv og tretavler
latinske alfabetet: Fjærpenn og pergament (ark av tynt, preparert skinn.
3. Pergament er et ark av tynt og preparert skinn som de brukte til å skrive det latinske alfabetet på.
4. Man kunne lære å lese og skrive ved kongens hoff ved domkirkene, der det fantes katedralskoler fra 1200-taller over klostrene, det var der det var mulig å lære seg lese- og skrivekunsten i middelalderen.
5. Det var behov for lesere og skrivere i middelalderen fordi det var mange som måtte ha hjelp til slike oppgaver. Det var stort sett den sosiale og kulturelle elite som stod bak det meste av det som ble skrevet, det måtte dessuten være en leser som måtte lese høyt for mottakeren.
6. Eksepler på språklig lån fra det norrøne til engelsk: law. husband, fellow, die, ill og cast.
7. Det som er karakteristisk for navn som slutter på – stad er tradisjon til vikingene med å lage stedsnavn til de områdene hvor de slo seg ned.
8. Et nordisk personnavn kan være Eiríkr og Eysteinn. Slik navn kan være helt fra middelalderen.
9. Årsakene til at det finnes så mange nordiske nav n i England og Skottland er et eksempel på at nordmenn har satt varige språklige spor etter seg.
10. Grunnen til at det kom så mange norrøne språk inn i det engelske språket, er fordi nordmenn reiste rundt i Europa.

mandag 11. oktober 2010

Verdenssensasjon på Re


Snorre Sturlason har skrevet om slaget på Re, han har skrevet en forklaring på hvor det foregikk og han hadde forklaringer på hvordan det så ut der slaget var. Arkeologene tok tekstene hans på alvor, og fant ut av hvor områdene han forklarte var. Og til slutt har de nå funnet dem! Arkeologene har brukte tekster fra Heimskringla for å finne de arkeologiske funnene.

Jeg mener at prosjektet og funnet styrker Snorres tekster som historisk kilde, for tidligere har man ikke hatt noe bevis på at det han skrev var sant. Man har egentlig aldri funnet ut om det har vært fortellinger eller historiske kilder, men nå har man et bevis, som tar oss et skritt nærmere fasitsvaret på om det han skriver om er sant eller ikke.