OPPLYSNINGSTIDA ++

1) Perioden opplysningstiden har fått navnet sitt fordi de under denne perioden var opptatt av fornuft og å tilegne seg kunnskaper. Det ble også lagt stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.

2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
Hovedtrekkene i opplysningstiden var at det først og fremst var en periode med fremgang og frigjøring, filosofer og forfattere utformet de prinsippene som dannet grunnlaget for moderne demokrati, nemlig menneskerettighetsprinsippene. I tilegg kjennetegnes opplysningstiden med:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.


3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag? Begrunn!
- jeg vil si at tankene fra opplysningstida fortsatt gjelder, spesielt når det kommer til religion. Folkene begynte å stole mer på forskningen, det man hadde et konkret svar på. Det er det i dag også, det er selvfølgelig noen som fortsatt har en sterk tro, men flere og flere velger å tro på det som kan bevises. Færre mener vi er skapt av gud, at vi heller stammer fra apene. Og det kan jo bevises!


- Ludvig Holberg er en dansk-norsk felleslitteraturens mest mangfoldige forfatter. Han skrev mye forskjellig. Han produserte mye blant annet 18 tykke bind, han er mest kjent for komediene, romanen Niels Klims underjordiske reise, og den essayistiske litteraturen. Vokste opp i Bergen og i 1702 dro han til København for å studere, og senere fikk han en yrkeskarriere som professor og lærer ved universitet, blant annet i teologi, retorikk, historie og geografi. Tekstene hans er preget av opplysningstiden tanker om at samfunn og mennesker kan forbedres ved hjelp av fornuft og kunnskap. Han var en lærd mann. Og hadde mye kjennskap til den internasjonale samfunnskulturen gjennom flere studiereiser til Frankrike, Italia og England. Etter hvert ble komediene hans satt opp til teaterstykker. I komediene hans brukte Holberg humor for å påpeke uheldige og kritikkverdige egenskaper ved mennesker og samfunn. Han fikk dermed et stort publikum. Jeppe på Berget og Rasmus Montanus er de to mest kjente verkene hans.