Snorre Sturlason (1179-1241).

Snorre ble født Hvamm på Island, han ble oppdratt av sine fosterforeldre. Snorre gikk i lærdom hos fosterfaren sin Jón Loftsson som da var den fremste høvdingen. De bodde på gården Odde som da et sentrum for kultur på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og fikk opplæring i Latin, teologi, geografi og islandske lover.
Ved giftemål kom han til Borg, Egill Skallagrimssons gård, han flyttet senere til Reykholt hvor han bodde siden. Han ble en av Islands rikeste menn, da han i 1224 inngikk formuesfellesskap med en rik arving, enken Hallveig Ormsdotter.
Snorre var en sta mann som gjorde det han selv ville, han var en lærd fyr. Han hadde mye penger og makt. Han skrev Heimskringla, som er en samling av kongesagaer – en av historiebøkene handler om norske konger. Han skrev også den yngre Edda, en lærebok eller håndbok i diktekunst. Egills saga, det er en saga om Egill Skallagrimsson.
I 1230 – årene kom Snorre i strid med sine yngre slektninger, og han ble kalt til Norge av kong Håkon Håkonsson. På tross av kongens forbud dro han tilbake til Island, hvor hans uvenn Gissur Torvaldsson fikk i oppdrag å av Håkon å bringe han tilbake eller drepe han. Snorre ble drept på sin egen går natten til 23. september 1241.
Snorre var både forfatter og historiker, det er fordi det ikke er bevist om det han skrev var sant eller ikke. Hvis det var sant er han historiker, hvis ikke er han forfatter. Snorre mente at Tønsberg ble grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Tønsberg er Norges eldste by hvis dette er korrekt, og mange har tiltro til Snorres tidfestning fordi man ikke har så mange alternative kilder.

Tale analyse

Talen ble skrevet til bryllupet til kronprins Haakon og Mette-Marit 25.08.01. Talen er publisert ”Stavangeravisen”. Den ble skrevet av Haakon, og ble direktesendt på tv og publisert i de fleste aviser i landet. Teksten appellerer til gjestene i bryllupet, blant annet familien til Mette-Marit, kongefamilien og stortingspresidenten.
Talen er for å utrykke hans takknemmelighet for støtten han har fått av sin egen familie og hans hustrus familie. I talen forteller han også om sin sterke kjærlighet til Mette- Marit, og om hva hun gjør med han.
Haakon er veldig dyp i talen, han snakker veldig personlig, og på en litt barnslig måte i begynnelsen. Haakon er som sagt kronprins, og det styrker tillitten til publikum å vite at han har en så høy rolle i landet vårt.
Strategien til forfatteren av denne teksten har vært å fange publikum på en følelsesladd måte, han skriver veldig personlige om egne følelser og erfaringer. Denne strategien har en positiv effekt på lytterne, for man føler seg truffet av talen. Taleren nevner mange navn, og de som blir nevnt føler seg spesielt truffet.

Haakon argumenterer med kjærligheten på en måte, han er veldig åpen og følsom. Jeg tror mange får et nytt inntrykk av han i denne talen. Han gjentar seg selv med ”jeg har aldri, jeg har aldri..”, på denne måten argumenterer han med at han blir en annen person, en svak person i forhold til rollen han har. Selv om han er kronprins virker han mer som en vanlig person når han er sammen med Mette – Marit. Hovedargumentet er hans egne erfaringer med kjærligheten og han spiller mye på lytternes følelser.
Haakons virkemidler er at han spiller veldig mye på følelser, han får seg selv til å virke svak på en sterk måte. Det går ikke helt an å forklare, men han er kronprins, han har en stor rolle i landet, men han er veldig følsom når det gjelder kona si, han forklarer følelsene sine til henne på en seriøs, men samtidig humoristisk måte. På denne måten får han ed seg lytterne på en positiv måte, og man får lyst til å vite mer.
Virkemidlene til Haakon er følelsene, men om man misforstår hva han mener. Og om man gjør det kan man tro at han er frek mot Mette – Marit, men jeg tror alle som var i bryllupet skjønte ironien, for i denne talen var den veldig åpenlys og lett å forstå. ”Mette-Marit, du er følsom, lett å begeistre, detaljorientert, litt tiltaksløs, brennende engasjert, temperamentsfull, modig, uutgrunnelig, kan være defensiv – eller rakrygget, du har god humor og et varmt, stort hjerte” dette avsnittet er positivt ment, samtidig ironisk på noen steder, så om man misforstår kan noe av det rett og slett virke litt frekt.


I talen sin klarte Haakon å få fram alle budskapene sine, han var åpen hele veien og hadde med seg lytterne. Talen var ikke for lang og det var veldig personlig. En slik tale bør framføres minst mulig med manus, helst helt uten. Talen er veldig følsom og for å få den til å virke troverdig må han ha øyekontakt med dem han snakker til, i denne talen særlig Mette – Marit.
Budskapet ble formidlet bra gjennom denne teksten, han ikke vist sin kjærlighet til Mette – Marit på en måte som alle skjønte. Han spilte på følelser og denne strategien var virkingsfull.

Denne talen spilte veldig på følelser, altså det var en pathos.

Gó£ir gestir (Kjære gjester)

Filmen handler om det å passe inn. Katrin bor på en øy hvor alle vet alt om alle, og da passer det ikke å være annerledes. Hun er redd for at folk er fordomsfulle, og ikke skal like henne hvis de finner ut om hemmeligheten hennes.

Det islandske språket er gammeldags, men det minner samtidig mye om norsk. De har mange av de samme ordene, men jeg klarte ikke å forstå hele setninger.

Mandag 3. mai i det Herrens år 2010

Fortellinger sier noe om hva som er rett og galt, og viser hva som er gode og dårlige verdier og handlinger. En novelle er en kort fortelling med få personer. En novelle handler ofte om en nyhet, noe overraskende og dramatisk. En roman er en lengre fortelling, hvor skildringene er grundigere og historiene er fyldigere. Sagaer er fortellinger som ble skrevet på Island på 1200-tallet, men temaet i historiene baserer seg på hendelser fra 800- tallet. Sagaer er stolthetsfortellinger og handler mye og ære og makt. Myter er fortellinger om hvordan man kan forstå verden og tilværelsen, spesielt ved mytologi. Mytologi handler om guder og helter.Ved episk diktning har oppbygningen mye å si. Alt som er med preger resultatet, alstå synsvinkelen, tidsrekkefølgen, fortellermåten og språk

Skämt

Det var en gång svensken, dansken och den norska som arbetade på taket av den 20 meter höga byggnaden. Efter några timmar de tog lunch.
Svenska: - Ick, hustrun har gett mig osten i dag också, om jag gör ost på morgonen jag hoppar ner från taket.
Dane: - Usch, hustrun har gett mig något annat i dag också, om jag får det i morgon, hoppar jag också.
norska: - Usch, hustrun har gett mig skinka i dag också, om jag behöver det i morgon jag också kommer att hoppa.
Nästa dag hoppade den norska ost och ner. Dane hade leverpastej och hoppade ner från taket. Svensken hade skinka och hoppa.

Nyheten var tre kvinnor intervjuades.
svenska hustru: - yy, om han hade sagt från och med då jag aldrig skulle ha gett honom mer ost.
Danska hustru: - yy, om han hade sagt från och med då jag aldrig skulle ha gett honom något annat.
Norskens hustru: - Titta inte på mig, gör han sin egen lunch.

Mengele zoo er en roman av skrevet Gert Nygårdshaug. Boken handler om fattiggutten Miño som bor i en liten landsby i Latin Amerikas Regnskoger. Faren til Miño jobber med sommerfugler og Miño elsker å hjelpe han med å fange dem.

Miño elsker lyder og lukter som er i jungelen, og han er en god gutt. Men en dag rammer en katastrofe lansbyen hans og Miño vandrer ut i verden på egenhånd.

Miljøet i fortellingen er jungelen, hvor det er et veldig tropisk klima. Man får vite mye om lukter og lyder, for Miño er veldig interester i det.

fortellingen er fortalt på forskjellige måter, noen ganger virker det som om fortelleren fra sitt synspunkt fra utsiden, mens andre ganger virker det som om han er inne i hodet på Miño og forteller om følelser og lukter.

Tenke sjæl